Det har vært oppmerksomhet rundt GHB-overdoser i Grenland. Politi og andre sier de er bekymret og advarer mot stoffet. Bekymringen deles av de to fagpersonene som begge jobber på seksjon for rus og psykisk lidelse (ROP-TSB) ved Blå Kors Borgestadklinikken.
Ny forskning om GHB
-Jeg har fordypet meg i en fersk forskningsrapport/doktorgradsavhandling fra Nederland om GHB. Den viser med all tydelighet hvor farlig og potent dette stoffet er. Særlig viktig er det at forskningen viser at brukere som har tatt overdoser får varige endringer i hjernen, gradvis mer og mer for hver gang sier Grøsfjeld. Dette er viktig at brukerne og hjelpeapparatet vet noe om. På tross av overdoser viser forskningsrapporten at brukerne ikke er spesielt bekymret så lenge de overlever. Også ansatte i helsevesenet har en tendens til å ikke se alvoret. Dette kan skyldes manglende kunnskap, mener Grøsfjeld.
GHB – framstilles kjemisk
GHB ble utviklet på 60-tallet til medisinsk bruk. Fortsatt brukes GHB til behandling av for eksempel søvnforstyrrelsen narkolepsi. I noen land brukes den også i behandling av alkoholavhengighet. For ordens skyld er det viktig å nevne at det ikke er noe som tyder på at den type bruk fører til skader.
GHB er trolig mest kjent som et rusmiddel, som bredte om seg fra 1980 tallet. Kroppen vår har naturlig GHB, men til medisinsk og rusbruk blir det kjemisk framstilt. Den kjemiske framstillingen gjør at en aldri vet hva som er «mikset» inn i stoffet og det bidrar også til at GHB kan være uforutsigbart og svært farlig.
I Europa regnes GHB-overdoser som den fjerde mest vanlige årsaken til rusinduserte akuttmottak og utgjør en tredjedel av alle rusrelaterte ambulansetilkallinger I Norge har det vært meldt om antatt økt bruk blant annet fordi det er gjort beslag av brukerdoser de siste årene, men det finnes ikke sikre tall på antall brukere.
Studien fra Nederland
Studien fra Nederland inkluderer blant annet data fra tre grupper rusmisbrukende menn. Det var ca 25 personer i hver gruppe og de var sammenlignbare i alder og utdannelse. Gruppene besto av GHB-brukere uten kjent overdose, rusbrukere som ikke tar GHB og GHB-brukere som har hatt minst 4 overdoser. Alle ble kartlagt i forhold til kognitiv nivå, impulsivitet, angst og det ble tatt bilder av hjernen deres med MR. Dette er første gang dette skal ha bli gjort systematisk.
Slik skader GHB – overdosene hjernen
Forskningen viser at mange områder i hjernen blir berørt. Store mengder GHB og overdoser fører til celledød i hjernen og ødelegge myelinet som sørger for effektiv kommunikasjon mellom cellene. På gruppenivå har rusmisbrukere generelt vansker med impulsivitet, men for GHB-overdosebrukere er vanskene med impulsivitet enda verre. Både kortids- og langtidshukommelse rammes. Evnen til planlegging og gjennomføring av hverdagslige oppgaver er svekket, de sliter med selvkontroll, vansker med å regulere følelser, stressmestring, styrer impulser dårlig, har økt angst og problemer med målstyring, i følge forskningsstudiet.
Pasienter med tydelige kognitive utfordringer
-Forskningen fra Nederland er svært interessant og gjenkjennelig i vår kliniske hverdag. Vi har pasienter som forteller at de har brukt GHB, de har opplevd overdoser og de har tydelige kognitive utfordringer. Noen kan ha fungert ganske bra i dagliglivet, vært i jobb og hatt en forholdsvis «normal» hverdag. Men etter GHB-overdoser er de satt betydelig tilbake i dagligdagse ferdigheter, de husker dårlig og har store problemer med å gjennomføre ganske enkle oppgaver.
Vi mener det er svært viktig å gjøre både fagpersoner i ulike deler av hjelpeapparatet og brukerne oppmerksomme på at GHB kan føre til hjerneskader. I den informasjonen som til nå har vært tilgjengelig om stoffet, har ikke dette hatt plass og fokus, sannsynligvis fordi kunnskapen er ny, sier Mai-Britt Grøsfjeld og Lars Fredriksen.