Det ble en sterk opplevelse da Kristine Asbjørnsen gjestet Blå Torsdag-scenen til Blå Kors Kristiansand torsdag kveld. Flesteparten av sangene handlet om det levde livet, og forholdene de afrikanske slavene i USA levde under på 1900 tallet. Om deres tro og håp om en «EN DAG» å komme hjem.
Av Ivar Eidsaa
[su_slider source=»media: 3660,3661,3662,3663,3665″ limit=»30″ link=»lightbox» width=»500″ title=»no» autoplay=»4000″]
I 1990 arvet Kristin Asbjørnsen to bæreposer med noter, deriblant mange spirituals av den afroamerikanske sangeren Ruth Reece (1921-1990). Mange av sangene har hun aktivt benyttet siden. Tolkningene av sangene fikk sitt første uttrykk på albumet i 2006 da hun gav ut «Wayfaring Stranger – a spiritual songbook», og hun høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse da hun i 2013 kom med «I`ll meet you in the morning». Nevnes må også at hun i 2009 fikk Spellemannsprisen i Åpen Klasse for albumet «The Night Shines Like the Day».
Tittelsporet fra «I`ll meet you in the morning» var en av mange lå¨ter som Kristin Asbjørnsen fremførte fra Blå Torsdag-scenen, en sang om håpet om en dag å slippe den motgang og lidelsen som slavene levde under på denne siden av virkeligheten, for i stedet å komme hjem til himmelen.
– Det har vært rikt å stå i vandringssangene over tid. Sangene rommer så sterkt dette sammensatte og levde livet, gjennom trøstesanger og kraftsanger.
Kristin Asbjørnsen har en uvanlig stemme, med et bredt klangspekter, og gjør at kontrastene i fremførelsen blir så varierte og kontrastfylte. «Stor stemmeprakt» skrev vi på blokken da hun fremførte «We weep as we sing halleluja», og det ble en ekstra tykk strek under det samme uttrykket da hun fortsatte med å synge «Carry me home».
Når man synger ekte sanger om livet, døden og livet etter døden ikledd en moderne musikalsk språkdrakt, og med en stemme som evner å få frem smerten og spenningen i det tekstene formidler, så blir det stor kunst. Kristin Asbjørnsen klarer dermed det få artister klarer: Å formidle budskapet på en måte som gjør at det virkelig går hjem hos tilhørerne.
Publikum i salen satte stor pris på det de fikk høre. Bare så synd at salen ikke var full, for her gikk Kristiansandspublikummet virkelig glipp av en stor musikalsk opplevelse. Men de som kom, var høylytt begeistret. Det er sjelden å oppleve at en halvfull sal med sørlendinger trampeklapper artist og band inn igjen for et ekstranummer slik tilfellet var torsdag kveld.
Kristin Asbjørnsen hadde for anledningen med seg et band bestående av Olav Torget på gitar, Rune Arnesen på trommer og Gjermund Silseth på bass, tre musikere som imponerte stort: Olav Torget med sine gitarsoloer og herlig komp på låtene, Rune Arnesen som ved bruk av sine mange trommer fikk frem rytmen i låtene på en så flott måte, og Gjermund Silseth som mange bassister har noe å lære av. Det er ikke uten grunn at han er bassisten som ofte er med når våre beste og mest kjente artister skal ha med en som kan løfte låtene slik en god bassist skal.
