Navn: Alma Tjelta
Hvorfor ble du Tidgiver:
Jeg ble med som Tidgiver for en fem-seks år siden. Jeg ønsket å ha noe meningsfullt å fylle fritiden med. Jeg hadde vært rundt og orientert meg litt hos andre, men valget falt på Blå Kors Kristiansand. Her var det høyt under taket. Siden er jeg blitt, og jeg har aldri angret en eneste gang. Jeg ble svært godt tatt imot, og har siden hatt det som et «kall» å fortsette.
Hvilke oppgaver er det du utfører som Tidgiver:
Oppgavene er mange og varierte, fra å ha vært med hos Barnas Stasjon hvor jeg har vært med og laget middag til brukerne, til å være vertskap under Blå Torsdag- og Blå Gospel-konsertene. Jeg har også vært med og servert de gangene Helaften er blitt arrangert. Jeg er også med tredjehver uke når Blå Kors Kristiansand inviterer til Kompetirsdag, og annenhver torsdag når det er møter i kjelleren.
Jeg er også følgesvenn når noen har behov for å bli fulgt til lege eller til andre ærender.
Det var spesielt fint og meningsfullt å være aktivt med da Blå Kors Kristiansand under flyktningetilstrømningen i fjor tok imot flere flyktninger som kom med Color Line fra Danmark. Da ble flyktningene boende i Blå Kors-lokalene over natten. De fikk mat når de kom og vi hadde fått tak i klær og leker til barna. Det var en spesielt givende oppgave.
De som sliter med rus og de som er på vei tilbake fra et liv i rus, står mitt hjerte spesielt nært. En gang i måneden er jeg på Vågsbygdveien 3, som er et botilbud for mennesker med rus. Det er mange skjebner, og da er det fint å kunne møte dem med varme og omsorg, en klem kan komme godt med! Ofte skal det så lite til for å gi mennesker som virkelig trenger det et løft.
Hva gir det deg tilbake å være Tidgiver:
Det gir mye tilbake. Det har ofte hendt at jeg har vært litt sliten før jeg har kommet, men opplever gang på gang å få så mye tilbake som er med på å gi meg selv et løft. Det koster ikke noe å gi litt av seg selv.
Det jeg får tilbake er gleden over å ha fått gjort noe for andre.
Det som driver meg, er å se at det nytter. Det er noe helt spesielt når en som har vært i rus, klarer å bli rusfri, og er i gang med å komme tilbake til et rusfritt liv.
Din oppfordring til andre:
Bli aktivt med, og møt menneskene som kommer i din vei der det enkelte menneske er og i den situasjonen de befinner seg. Gi dem en anledning til å fortelle og lytt på hva de har å si. Det nytter lite å møte dem med en pekefinger. En åpen hånd, en klem, et lyttende øre har mye mer for seg – rett og slett være et medmenneske som de kan stole på. Er det usammenhengende, så møt dem likevel. Gi dem tid. Kanskje var det nettopp det den personen trengte akkurat den dagen. Vi som er med som Tidgivere har alle taushetsplikt. Det en person måtte fortelle, kommer ikke videre.
