[su_row]
[su_column size=»2/3″]Kirsten Bråten Berg med band dokumenterte under Blå Torsdag-konserten hos Blå Kors Kristiansand til fulle hvilken sangskatt folkemusikk kan være når musikken settes inn i en større ramme, med god bruk av andre stilarter.
Av Ivar Eidsaa
Kirsten Bråten Berg har gjennom en lang karriere vært en ypperlig ambassadør for hva folkemusikk kan være, hvor gamle og gode tekster presenteres i en ny musikalsk drakt, med islett av både jazz og pop. Med seg på scenen hadde hun Rune Klaklegg på tangenter, Jan Olav Renvåg på bass og Leiv Rune Solberg, gitaristen, som for mange også er kjent som folkemusikerguruen på NRK P2.
Trivelig å komme
De fire leverte så absolutt varene, for å si det slik – og publikum satte så absolutt pris på det de fikk høre.
– Det å skulle opptre i Blå Kors-sammenheng, har vært nytt for oss alle fire. Det har vært veldig trivelig å skulle komme, og vi kommer gjerne igjen, smilte Kirsten Bråten Berg etter konserten.
De fire tok tilhørerne med på en variert og innholdsrik musikalsk reise. Det å presentere folketoner i en musikalsk drakt med islett av blant annet jazz, gjør at musikken fremstår på en aktuell måte som også kan fange interesse for et bredt publikum uavhengig av alder.
Klaus Hagerup
– Vi har en bred og variert sangskatt som vi ikke alltid forvalter like godt, sa Bråten Berg, og fulgte opp med å fremføre mange av de sangskattene som er i ferd med å bli glemt, sanger med både brodd, humor og alvor, blant annet «Eg ser deg ut fra gluggen».
De fire hadde også med, «Den skamløse gamle damen», med tekst av Klaus Hagerup og med musikk av Alf Cranner, og «Brureslør» av Halldis Moren Vesaas.
Blåmann, blåmann
Hun inviterte publikum til å synge med på flere av sangene. Da hun bad publikum om å bli med på «Blåmann, blåmann, bukken min», gikk det et sukk gjennom forsamlingen. Tankene gikk tilbake til fordums tider hvor en liten prinsesse og en liten pjokk satt på bestemors fang mens hun sang, mens duften av nystekte boller og kakao bredte seg i huset.
De fire avsluttet konserten med å synge Leonard Cohens «Bird on a wire», som på norsk og i Håvard Rems oversettelse heter «Spurv på en snor».
Sangskatten kan bli borte
– Vi har en rik sangskatt. Spørsmålet er om vi forvalter den så godt som vi kunne. Dagens 40- og 50-åringer er vokst opp med de gamle reglene, folketonene og sangene som har betydd så
mye. Sangene blir ikke sunget for dagens barnehagebarn og skolebarn. Fortsetter det slik kan sangene og reglene fort bli borte, sier Kirsten Bråten Berg. [/su_column]
[su_column size=»1/3″]
[/su_column]
[/su_row]