En fullsatt sal hilste Finn Kalvik med stående applaus da trubaduren fra Oslo gjestet Blå Tordag-scenen hos Blå Kors Kristiansand torsdag kveld.
Av Ivar Eidsaa
Kalvik catchet forsamlingen allerede fra første stund. Et genert smil, en lun kommentar, og så kom de på løpende bånd, sangene om livet, om smerten vi ofte kan kjenne på ved å være mennesker og medmennesker, i sorg, i kjærligheten og i hverdagslivet.
Ringside satt over 200 tilhørere, de fleste fra 40 år og oppover. Normalt et høflig, litt reservert publikum, vi snakker tross alt om et sørlandsk publikum. Så skjer det som ikke skjer så ofte, publikum er med fra første tone. Når Kalvik inviterer til allsang på refrengene, er publikum med, og når Kalvik takker av etter halvannen time, reiser publikum seg til langvarig stående applaus.
Flink til å gripe publikum
Det sier litt om hvor flink Kalvik er til å gripe publikum. Det fine er at selv om publikum har hørt «Finne mæ sjæl», «Ride ranke» og alle de andre kjente sangene utallige ganger, blir opplevelsen ny når Kalvik synger dem, for deg, for meg, for oss, her og nå. Han har en wow-effekt på publikum med tekstene sine, den godeste Finn Kalvik.
Ikke å forglemme historiene som kommer mellom låtene, historier som får frem smilet og latteren. Han fortalte at da han låten «Ride ranke» i sin tid ble sluppet, gikk låten som på engelsk heter «Cats in the cradle» sin seiersgang verden over. Her hjemme ble både den engelske og Kalviks versjon spilt nærmest om hverandre.
«Låten spilt inn på amerikansk»
Kalvik fortalte at han en dag hadde stått og ventet på trikken, da en ni-ti år gammel gutt kom bort til ham og spurte om han var «han derre Kalvik», noe Kalvik kunne bekrefte. Gutten spurte om det var hans om sang «Ride ranke». Og da han hadde fått ja på det spørsmålet også, sa han «du kommer til å bli kjemperik, Kalvik, for nå er låten din spilt inn på amerikansk!».
«Kjør dobbelt»
Og videre som da han fortalte at han etter en konserturné i Nord Norge hadde blitt forelsket. Utfordringen var bare at hjemme i Oslo satt det en kjæreste og ventet. Kalvik full av anger, skyldfølelse og dårlig samvittighet gikk til Inger Hagerup som han har samarbeidet med i så mange år, for å be om råd. Svaret hun gav ham var av det noe overraskende slaget:
– Kjør dobbelt, Finn! Var svaret som Inger Hagerup gav ham.
Historiene gjør at låten som følger får nytt innhold og perspektiv, som da han etter å ha fortalt denne historien sang «to tunger har mitt hjerte, to viljer har mitt sinn».
Kalvik brukte også konserten til å fremføre «Ingen vei hjem», tittellåten på hans siste album som ble sluppet for kort tid siden.
– Jeg har alltid vært en rastløs sjel, har vært på turné i nærmest sammenhengende 50 år, så dette er en selvbiografisk låt. Når jeg skal synge en slik sang, er det jo fint å skrive om en jeg kjenner godt, smilte Finn Kalvik.
[su_slider source=»media: 4376,4377,4378,4379,4380,4381,4382,4383″ limit=»30″ link=»lightbox» title=»no» autoplay=»4000″]
