– Det er fint, sterkt og også rørende å se den rausheten som alle blir møtt med. Jeg blir litt klokere hver gang jeg er her.
Oddveig Kalsnes fra Finsland i Songdalen er en av kvinnene man møter hvis man tar en tur innom Møteplassen i Gyldenløvesgate, og hun sier hun trives veldig godt.
– Jeg er forholdsvis ny her, og begynte i september, forteller hun.
Oddveig hadde lyst til å engasjere seg i et frivillig arbeid.
– Jeg har vært lærer i over 20 år og har hatt MS de siste 24 årene. Da MS`en forverret seg, måtte jeg slutte på skolen, ble hundre prosent ufør, og ville fylle tiden med noe som var meningsfylt, sier hun.
Tilrettela
Hun hadde gjennom media fått med seg litt av det arbeidet som Blå Kors Kristiansand driver og ble imponert over hva hun leste.
– Jeg tok kontakt med Camilla Rasch som leder Posebyen Frivilligsentral, og da var det gjort, smiler Oddveig. Det ble Møteplassen som ble Oddveigs arena.
– Det at man tilrettela slik at jeg kunne være med som tidgiver med store helseutfordringer, var sterkt å oppleve. Det ble jo en fin reminder når Camilla Rasch sa «her ser vi ikke på utfordringene, men hele mennesket», sier hun.
Den gode samtalen
Mange mennesker er hver dag innom Møteplassen, og det er alltid plass til den gode samtalen når og hvis det skulle være behov for det.
– Det er fint å kunne snakke sant om livet og her kan det bli mange steke møter. Flere av dem som kommer, har jo kjent på mange utfordringer i livet. Møteplassen er rett og slett en utrolig god plass å være. De som kommer innom blir møtt med så mye godhet og omsorg, sier hun.
– Her møter jeg så mye raushet og godhet fra mennesker som man i utgangspunktet ikke kjenner, og som vil en vel, en godhet som i seg selv er noe helt spesielt, sier Oddveig.
Klump i halsen
Hun foreller at i mange sammenhenger får man høre at man komme som man er, og streker under at på Møteplassen kan man være nettopp det, seg selv.
– Jeg har mer enn en gang måtte svelge og svelge for å bukt med klumpen i halsen, sier hun stille.
– Når livet ikke går på skinner, er det viktig å ha en tro som tåler livet og et miljø som kan bidra til at en tåler og klarer livet, sier hun videre.
Etter over 20 som lærer på barnetrinnet og del av et kollegium, ble livet endret da hun ble ufør. I stedet for å sette seg ned og stilltiende akseptere at sykdommen hadde «vunnet», valgte hun å engasjere seg i frivillig arbeid.
– Vi er alle sårbare
– Fordi jeg kjenner på godt det er å engasjere seg og være med. Alle er vi sårbare og alle trenger vi å bli møtt, sett og forstått selv om man har vært lærer i over 20 år!
Oddveigs drøm er å kunne fortsette å ha det bra med familien og å være aktivt med i Blå Kors-arbeidet i Kristiansand.
– Å kunne ta vare på de små gode tingene i livet, og de gode øyeblikkene, er uvurderlig viktig. Det er bare så sant at den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad, sier Oddveig Kalsnes.
